Når det kommer til sosiale medier og forretning er det et «must» at det man velger å publisere er godt gjennomtenkt og ikke kan slå tilbake på en negativ måte. Sånn sett passer uttrykket «Better safe than sorry» veldig bra. Men er det lurt å bruke utrykket som en guideline i livet ellers?

Life will only change when you become more committed to your dreams than you are to your comfort zone.

I dag kunne jeg ha sunget i et bryllup og att på til fått betalt for det. Det å opptre som sanger er noe jeg har drømt om helt siden jeg var liten. Så hvorfor gjorde jeg det ikke da jeg hadde sjansen? Jeg har da tross alt gjort det før uten å ta skade av det.

Men denne gangen ble jeg redd. Jeg turte ikke stole på at jeg ville klare å levere bra nok, jeg var redd for å si ja og binde meg til noe, redd for eventuelle forventninger og redd for å feile. Hodet mitt var full av unnskyldniger til hvorfor jeg burde la være og jeg lyttet til dem alle sammen.

Selvsabotørens beste venn

Frykt er selvsabotørens beste venn. En selvsabotør er redd for forpliktelser, redd for å bli avvist, redd for å feile, redd for å ikke være perfekt og frykter gjerne også at ting kan være «for godt til å være sant».

Med så mye frykt innadbords er det ikke rart at uttrykket «better safe than sorry» klinger så bra i hjernebarken. Men all denne frykten fungerer kun som en hindring i å komme videre i livet!

Frykten utgir seg for å være din bestevenn når den oppfordrer deg til å holde deg innenfor den trygge komfortsonen. Vi mennesker er nemlig skrudd sammen slik at alt som betyr en endring automatisk og underbevisst blir oppfattet som en fare for oss. Det er en naturlig respons på noe som blir oppfattet som en utfordring.

Fem typiske trekk på selvsabotering

Selvsabotering kan operere på flere plan, og alle stemmer overens med uttrykket «better safe than sorry». Her er noen av dem:

Frykten for forpliktelser

Når underbevisstheten forteller oss at det å forplikte seg er farlig, gjør vi gjerne hva som helst for å slippe å føle følelsesmessig eller fysisk smerte. Så dersom vi tenker eller tror at vi ikke er til å stole på, at vi ikke kommer til å innfri andres eller våre egne forventninger eller ønsker, -enten det er snakk om et forhold eller i jobbsammenheng, -vil vi automatisk selvsabotere oss selv for å slippe å stå i kampen. Det er tryggere å la være, er det ikke?

Det å forplike seg til noe betyr dessuten ofte at man må jobbe ekstra hardt med noe konkret (trene, studere, jobbe med egen selvdisiplin), ofre noe (kutte ut sjokoladen, alkohol eller brus, ofre noe av fritiden sin, gjøre vanskelige prioriteringer), og gå utenfor egen komfortsone. Alt dette er ubehagelig, og derfor slår frykten til for fullt og trigger alle varsellamper.

Frykten for å bli avvist

Frykten for å bli avvist henger sammen med det å frykte at man ikke når opp til forventninger. De som frykter å bli avvist kan gå med tanken om at de må være perfekt for å bli likt. En typisk tanke kan være at «dersom de hadde kjent mitt virkelige jeg, hadde de ikke ønsket å være sammen med meg/ha meg i jobb likevel».

Jeg husker jeg kom over noe om dette i foredragsholder og forfatter Mia Thornbloms bok «Selvfølelse NÅ!» en gang for lenge siden: personer med lav selvfølelse går ofte med en konstant frykt for å bli avslørt som en bløffmaker. En bløffmaker er en som skuffer, og en som skuffer blir gjerne også avvist på en eller annen måte.

Så med andre ord er det tryggere å ikke ta sjansen, for det å bli avvist kan være fryktelig vondt. Problemet er bare det at dersom vi instinktivt frykter å bli avvist hele tiden, kan det bli en selvoppfyllende profeti. Eller rett og slett bare nok en hindring i å nå egne mål.

Ubesluttsomhet – frykten for å gjøre en feil

Ubesluttsomhet er et ganske typisk personlighetstrekk hos en selvsabotør. Tanken er at «dersom jeg ikke vet hva jeg skal gjøre, er det bedre å ikke gjøre noe som helst». Når vi i tillegg tenker at vi må være perfekt for å bli likt eller for å ikke bli avvist, betyr det automatisk at det er bedre å takke nei til muligheter enn å gjøre en feil.

For en selvsabotør kan det være veldig vanskelig å svare konkret på en henvendelse. «Kan du ta denne jobben?» kan raskt trigge et svar som «kanskje, la meg se det an» for deretter å ende opp med å bli utsatt gjentatte ganger, eller at det ikke skjer i det hele tatt. Slik som i mitt tilfelle denne helgen, da jeg endte opp med å ikke stille opp som sanger i et bryllup. (Aiiii, jeg river meg fortsatt i håret av den greia der!).

Ubesluttsomheten kan også omfatte slike enkle ting som hva vi skal ha på oss den dagen, hvordan vi skal ha håret, hvilke smykker vi skal velge, hvordan bildet skal se ut før vi legger det ut på sosiale medier, eller om vi skal takke ja til å komme på grilling den helgen når vi vet at det kanskje kan hende det skjer noe annet spennende den samme dagen.

Frykten for å gjøre ett eller annet feil henger sammen med frykten for å bli avvist, men også frykten om å ikke være perfekt. Da blir det vanskelig å ta konkrete valg.

Perfeksjonisme – frykten for å ikke være perfekt

Perfeksjonisme er dødlig. Det forårsaker stress, magesår, høyt blodtrykk og migrene. Det å være kritisk til seg selv er en forsvarsmekanisme som stammer fra frykten for å bli avvist.

Men ingen er perfekt! Perfeksjonisme fører kun til en selvkritikk som ødelegger selvfølelsen og ens egen følelse av verdi. Og desto mer fordømmende vi er med oss selv, desto større sjanse er det også for at vi fordømmer andre, for dersom vi finner feil hos andre før de finner feil hos oss selv, kan vi fortsatt beholde litt verdighet.

Perfeksjonsime kan føre til at ting ikke blir gjort. I mange tilfeller kan det hende vi ubevisst tenker «det er ingen vits i å begynne på dette, for jeg kommer uansett ikke til å klare å gjøre det perfekt«. I tillegg kan perfeksjonisme gjøre jobben ineffektiv. Det å være selvkritisk skaper utallige fallgruver underveis når vi sitter og kverner på den samme tingen i en evighet uten å gjøre oss ferdig med saken. Det kan bli så altomfattende at man til slutt bare gir opp eller at man lar være å starte på prosjektet fordi man vet det vil ta for mye tid.

Frykten for at «det er for godt til å være sant»

En selvsabotør kan aktivt finne på å sabotere mulighetene sine med tanken om at «dersom det virker som for godt til å være sant, er det også det».

Kanskje du nettopp har funnet en person som du virkelig liker, men fordi du ikke føler at du fortjener denne personen, begynner du å lete etter feil hos ham/henne, eller ganske enkelt bare velger å slå opp før det viser seg å være nettopp for godt til å være sant?

Eller kanskje du har fått en fantastisk sjanse til å oppnå noe du lenge har drømt om, men så selvsaboterer du deg selv med å tenke at det uansett ikke kan stemme, -«det må da være for godt til å være sant!».

«Det er for godt til å være sant at noen ønsker meg til å synge noe for dem».
«Det er for godt til å være sant at noen skulle ønske å ha meg i denne stillingen her.» Alt i alt blir dette en forferdelig dårlig selvdialog som ikke bygger deg opp, men heller river deg overende bare for å sakte dra deg gjennom gjørma.

Hvordan bekjempe selvsabotasje?

Dette fortjener et eget blogginnlegg! Jeg er i grunn ikke helt sikker på at jeg sitter på alle svarene her og nå. Men erfaringsmessig vet jeg at første steget er å oppdage/innse hva det er som foregår. For når vi er klar over hva det er som skjer, er det også lettere å gjøre noe med det.

Deretter må man være villig til å faktisk gjøre noe med det. Det krever at man slutter med å ta på seg en offerrolle og faktisk begynner med å ta aktive valg i hverdagen for slik å ta kontroll i eget liv.

Du kontrollerer de tankene som kontrollerer din virkelighet. Du kan selv velge hvordan du skal reagere på alt som skjer i livet ditt.

Vi har ikke alltid innflytelse på det som hender oss, men vi har alltid makten til å bestemme hvordan vi skal takle det følelsesmessig.

-Mia Thörnblom, Selvfølelse Nå!

Bekjemper du din selvsabotasje, vil du oppnå suksess i livet. Det mener i alle fall forfatteren Sharon Michaels, og jeg velger å tro på henne. Denne bloggen kommer til å handle blant annet om min selvutvikling innen dette temaet. 🙂

Facebook Comments

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *

Back to Top